Innhold
- Planteprofilen til kirsebærlaurbæren
- Opplysninger om:
- Opprinnelse og distribusjon
- Toksisiteten til kirsebærlaurbæren
- Kort om botanisk profil
- Tips og triks
Planteprofilen til kirsebærlaurbæren
Kirsebærlaurbær finnes i mange hager som en eviggrønn hekkplante eller attraktiv enslig busk. Det tyske navnet kirsebærlaurbær eller laurbærkirsebær indikerer både bladets tre og de kirsebærlignende fruktene.
Opplysninger om:
Kirsebærlaurbær, lat. Prunus laurocerasus, tilhører slekten til rosefamilien og vokser mellom to og syv meter høy. Fra april til mai pryder busken med omtrent en centimeter stor, anordnet i vekslende umbels blomster. Noen varianter blomstrer en gang i september. De kjøttfulle runde drupene er opprinnelig grønne og blir mørk lilla til svarte etter høsten. Laufkirsebærets løvverk er glattkantet, avlang ovalformet og skinnende mørkegrønt, bladstørrelsen varierer avhengig av variasjon.
Opprinnelse og distribusjon
Det originale hjemmet til kirsebærlaurbæren ligger i de tempererte regionene i Kaukasus og Nord-Iran. Busken forekommer der i lag opp til 1600 meter, individuelle varianter trives selv i høyder opp til 2300 meter. Laurelkirsebær befolket i naturen, helst som en skogplante, jordområdene i tett løvskog og foretrekker skyggefulle eller delvis skyggelagte steder.
Allerede på 1500-tallet ble kirsebærlaurbæren introdusert som en prydbusk i England og har spredd seg herfra som en dekorativ og ved ny avl vinterhard hard busk i hager og parker over hele Europa.
Toksisiteten til kirsebærlaurbæren
Kirsebærlaurbæren er giftig i alle plantedeler. Hvis du gnir bladene mellom fingrene, vil du merke en svak bitter mandelaroma. De giftige glykosidene finnes i både bladene og frøene, mens massen er giftfri.
Kort om botanisk profil
Tips og triks
Kirsebærlaurbær ser ikke bare bra ut som en hekkeanlegg. Den attraktive busken kan også skjære godt i en ball eller en pyramide og deretter sette sjarmerende aksenter i hagen.