Innhold
- Giersch i profilen - alt om denne usunne urten
- Det særegne ved Gierschs på et øyeblikk
- En mye navngitt urt
- Giersch er lett å få øye på!
- En spiselig medisinplante
- tips
Giersch er hjemmehørende hos oss og vokser både på enger og som ugras i hagegress
Giersch i profilen - alt om denne usunne urten
Urter som dill og persille er nære slektninger til giersch. Og likevel har grådigheten mange særegenheter. Nedenfor er en oversikt over dens egenskaper, dens forekomst og lær hva som gjør det så spesielt!
Det særegne ved Gierschs på et øyeblikk
En mye navngitt urt
Giersch er regionavhengig også kjent under andre navn. Kanskje du kjenner ham mer under navnet Geißfuß eller Goutkraut? Også trefoil, vill holler, Zipperleinskraut og geitgress er vanlige navn på Giersch. Botanisk kalles det Aegopodium podagraria.
Giersch er lett å få øye på!
Den oppreist håpende veksten ser urteaktig og litt busket ut. Den når en høyde på 1 m. Både basalblader og stengelblad dannes. Alle bladene er delt inn i tre deler, grønn til blågrønn i fargen, med en skarp tann i kanten og en avlang eggform.
I tillegg kan du enkelt skille gjeven fra de andre stilkene med stilkene. Stengelen til denne urten er trekantet og hul inni. Fruktene er også slående. De ser ut som spisskummen: små, avlange, tynne, glatte og har skarpe smak.
En spiselig medisinplante
De fleste gartnere kjenner bare grådighet som irriterende ugress. Riktignok er den ekstremt viltvoksende og derfor nesten uforutsigbar. Men denne urten er også en medisinplante som du til og med kan spise!
Grådigheten smaker aromatisk, krydret, salt og smaken minner noe om en blanding av persille og gulrot. Det virker blant annet antibakteriell, desinfiserende, vanndrivende, forsterkende og betennelsesdempende. Det lindrer gikt, revmatisme, kutt, brannskader, forkjølelse og gastrointestinale plager.
tips
Bare med blomstene kan man lett forveksle det med giftige representanter for familien Umbelliferae! Se derfor alltid på bladene og stilkene før du samler anlegget!